Vårt første møte med Steinmeyer-orgelet i Trondheim fant sted i 1990. Dieter Rüfenacht og Wolfgang Rehn var bedt om å danne seg et bilde av orgelets tilstand. På dette tidspunktet hadde instrumentet allerede 60 års beveget historie og vidtgående endringer bak seg. Komplette verk var i mellomtiden blitt „amputert“ fra det opprinnelige instrumentet. Dessuten hadde tidens tann etterlatt seg små og store skader på taskeladene og på det elektriske spilletrakturet, slik at orgelets funksjonssikkerhet var begrenset. Ikke minst hadde klimaforholdene i kirken med ekstrem tørrhet om vinteren ført til disse feilene.
Kunne denne orgelskrotten overhodet holde mål overfor det mektige rommet og musikernes krav? I denne tilstanden sikkert ikke! Vi ble raskt klar over at målet bare kunne være Steinmeyer-orgelet i sin helhet fra 1930. Fra pipeverket kunne man utvilsomt høre de gjenoppdagede klanglige kvalitetene fra denne epoken. Grunnlaget for en tilbakeføring var altså gitt.
Det gikk noe tid etter vårt første tilbud. I 2010 gjennomførte kunden en anbudsinnbydelse over hele Europa. I januar 2012 bestemte så ekspertutvalget, som besto av Bjørn Boysen, professor ved Norges musikkhøyskole og orgelkonsulent, Stein Johannes Kolnes, orgelkonsulent hos Riksantikvaren, Per Fridtjov Bonsaksen, domkirkeorganist i Nidarosdomen og Lene Landsem, arkitekt, seg enstemmig for tilbudet fra Orgelbau Kuhn. Etter at alle finansieringsspørsmål var avklart, ble avtalen undertegnet i juli 2012.
Byen Trondheim, hovedstaden i Sør-Trøndelag fylke, het tidligere „Nidaros“. Nidarosdomen er en av de mest betydningsfulle kirkene i Norge, den er en nasjonalhelligdom. I middelalderen og fra 1818 til 1906 ble de norske kongene kronet i Nidarosdomen. Syv konger ble kronet, ti ble begravet. Senere ble Norges konger signet i Nidarosdomen.
På bilder fra 1930 kan man se at den vestlige delen av hovedskipet i Nidarosdomen ennå ikke var ferdig da det nye orgelet ankom fra Oettingen/Bayern. Det gigantiske orgelet ble derfor montert i det nordre tverrskipet, der det fylte hele arealet. Det kjørbare spillebordet sto i domkirkens kryss. Orgelet ble innviet til 900-årsmarkeringen av slaget på Stiklestad. Ryggpositivet sto den gang ut i midtskipet. Dette var estetisk sett ikke tilfredsstillende, derfor ble det snart fjernet og vindladene lagt bakover inn i orgelet.
Domkirkens langskip hadde vært ferdig i mer enn to tiår, da det i 1960 ble bestemt at orgelet skulle plasseres ved domkirkens vestvegg. Som fasade ble da som før huset på det tidligere barokkorgelet brukt, opprinnelig bygget i 1741 av Joachim Wagner. Denne fasaden var altfor liten for orgelet, derfor sto den på et utstikkende galleri, der også spillebordet ble plassert. Pedalverket sto bak dette galleriet, direkte på kirkegulvet. Vinduene og det nydelige rosevinduet var fremdeles synlige over orgelet.
Siden instrumentet ble bygget, har orgelideal og stilistikk forandret seg grundig. Tiden for orgler med over hundre stemmer og elektrisk traktur var forbi, orgler i neobarokk stil tilsvarte tidsånden. Dermed mistet Steinmeyer-orgelet mange av sine 16’ og 8’ stemmer. Svellverket for den III. manualen vandret til triforiet i det fremre kirkeskipet, der det med noen tillegg fremdeles ble brukt som et kororgel med to manualer. Svellverket for den II. manualen ble beholdt som enhet. Det ble plassert foran vestveggen i det nordre triforiet, der takhøyden ikke er høy nok for åpne 16’ stemmer. Vindladene på hovedverk, ryggpositiv og pedalverk med små piper ble satt opp på galleriet. Høytrykkstemmene og ladene på soloverket ble fjernet fullstendig. Pipene på 16’ og 8’ stemmer var ikke lenger nødvendige og ble lagret. Ved en brann i dette lageret ble trepipene, de engelske tubaene og andre metallpiper ødelagt, mens skadene på mange sinkpiper – etter flere flyttinger – var nesten like store.
I 1994 ble den historiske husfronten på Steinmeyer-orgelet fjernet som følge av restaureringen/rekonstruksjonen av Wagner-orgelet i det nordre tverrskipet. „Innmaten“ i Steinmeyer-orgelet er nå synlig for alle, absolutt ikke noe pent syn!
Hvor i domkirken skulle dette monumentale, gjenforente orgelverket plasseres? Dette spørsmålet har vi vært opptatt av i nesten 20 år. Kirkens vestvegg syntes å være forutbestemt for dette. Vi sto imidlertid overfor den utfordringen at i tillegg til vinduer og rosevindu, skulle også vestportalen være synlig. Det konseptet som ble utarbeidet på dette grunnlaget kan sammenfattet beskrives på denne måten:
De elektriske viftene og magasinbelgene forblir i kjellerrommet under orgelet. De to 16’ svellverkene for II. og III. manual står nær gulvet i domkirken. Ovenfor er belgene for de enkelte delverkene og kanalanlegget plassert i en „mellometasje“. Over dette oppstår et gulv som er gjennomgående frem til vestveggen, der hovedverk, ryggpositiv og pedallader er plassert. De åpne 32’ pipene rykker inn i fasaden og står på egne lader. Soloverket (høytrykk) har plass i triforiet. Fjernverket forblir på sin opprinnelige plass i midttårnet. Det kjørbare spillebordet blir utstyrt med avansert teknikk.
Den delte sokkelen lar gjennomgangen til vestportalen være åpen. Midtdelen er trukket langt inn og gjør dermed gjennomgangen under orgelet så kort som mulig. Pipeutløpene utenfra og innover gjør sikten fri til vinduer og rosevindu. 32’ pipene fra C, som er synlige i fasaden, gir et inntrykk av orgelverkets størrelse og viser et majestetisk instrument i en kongelig kirke.
Orgelets opprinnelige disposisjon blir gjenopprettet, pipeverket blir restaurert hhv. rekonstruert. I tillegg til at den opprinnelige substansen (pipeverk, vindlader, belger) opprettholdes, er det viktigste målet at orgelet kan gjenkjennes som et Steinmeyer-orgel etter restaureringen. En feilfri funksjon under de gitte klimatiske forholdene i domkirken har naturligvis høyeste prioritet.
For oss betyr denne bestillingen en usedvanlig utfordring, som vi vil ta fatt på med glede, begeistring og engasjement. Arbeidene begynner i september 2012, og allerede etter 20 måneder skal orgelet gi klang fra seg igjen. Den 17. mai 2014, Norges nasjonaldag, skal orgelet innvies, samtidig med feiringen av 200-årsdagen for Norges grunnlov. Det året kan også Orgelbau Kuhn se tilbake på 150 års eksistens.